16. okt, 2017

Jeg og mange flere har delt gratis over lang tid – faktisk i flere år, forde vi ble ledet til det mht oppvåkningen som «må» skje inne i oss selv, delt med alt på Jord. Jeg kan bare snakke for meg, selv om jeg tror det er flere som har det akkurat slik:

Jeg har blitt ledet sterkt til å dele med menneskene, ubetinget og gratis, over mange år, slik at verktøyene ble tilgjengelig for alle som kjente dragningen, og var klar. Kanalene har vært mange, med like mange utgangspunkt, og med like mange måter å formidle på.

Mange vil kanskje tenke: Hvorfor dele gratis i så mange år? Jeg har blitt ledet til det. Det har vært viktig for min reise her. Det har ikke vært mulig å gjøre noe annet. Dette er større enn egoet, personen eller mennesket meg – mye større.

Jeg har fått se alle lagene og frekvensene på Jorden, og forbi all fysisk materie, og har hele tiden visst hvorfor jeg skulle se,se igjennom, og dele. Jeg har sett hva vi kan stå ovenfor, og hvor viktig det er at menneskene finner inn i seg, den de er. Jeg har rett og slett delt nøklene som kan endre det hele.

Det som ligger der i hologrammet (det vi som masse skaper i den spiralen vi som masser befinner oss i), er ikke mulig å snu med kamper, slossing, fordømmelse eller hat – ikke om vi er millioner av mennesker. Det lar seg bare snu gjennom bevissthet og kjærlighet, rett og slett fordi det er dette som er hendelsens eneste hensikt, sett fra et Sjelelig plan – men da vil det gå fort og nesten ubegripelig lett – som om vi våknet av en drøm, og det er fred.

Jeg har aldri delt det jeg har sett – nettopp fordi jeg har blitt så sterk ledet til å dele det som løser det hele, og gir plass til det nye. 

Det har vært svært utfordrende med alt jeg har fått se, og også nødvendigheten av at jeg transformerte inne i meg, slik at jeg kunne dele løsningen/verktøyene med verden, som da kom til syne.

Jeg ser nå Kjærlighet - I Alt og Alle. 

I dag tar jeg et slags farvel med bloggen i den form den har vært til nå, fordi jeg nå ledes dypere – inn i en oase av fred og kjærlighet inne i meg, i den fysiske kroppen, gjennom mennesket «meg».

Jeg trekkes helt inn i det jeg er. Delinger kommer til å skje i de spontane fysiske og levende møtene. Statisk deling i blogg, er forbi. I alle fall i denne formen. Det ligger allerede masse her i bloggen min, og på siden, for den som kjenner de trekkes mot dette.

Tror du nå at jeg føler meg spesiell, eller hva enn annet du kan komme på, så kan jeg forsikre deg om at jeg som menneske i dette livet, har jobbet mye med meg selv for å føle meg like verdifull som hvem som helst andre, samtidig som bevisstheten har vært svært klar midt i alt dette. Denne litenheten var nok også en av mange triggere Livet/Universet/Gud (som alle er det samme) benyttet til å dytte meg helt inn i det jeg Er, så jeg ble klar til å slippe forestillingen om "personen meg" (pregingen), for så å virke som Det Jeg Er i Dette Ene. 

Dette måtte ballanseres og harmoniseres, dradd ned på jorden i mennesket meg. 

Jeg har levd èn reise, akkurat som alle andre har det i seg, med sitt levde liv. I dette finnes ikke begreper som liten og stor, god eller dårlig, lys eller mørk, rett eller feil, ei heller hva betegner det/den jeg er. Jeg Er - Jeg finnes - Sammen med Alt det andre som bare finnes. 

Takk for laget så langt, og takk for at du er åpen for ditt Sjelelige Selv (ellers hadde du ikke lest her på siden min.) Takk for du Er Den Du Er.

I dyp og ubetinget kjærlighet og takknemlighet med Alt.

~ Torill 

12. okt, 2017

For deg som kjenner på usikkerhet eller frykt i møte med alt som hevdes som slynges ut som sannheter i denne tid. 

I dag vil jeg dele noe av det jeg ser rundt det som synes å utspille seg nå, svøpt i svingningene og forvirringen. 

Både Jorden og menneskeheten har tusenvis av år med lidelse, frykt og krig, som nå på et høyere paln vil forløses. (Jeg er ingen historiker, så ikke heng deg opp i tallene her.) Det har antagelig vært lidelse på jord, det meste av tiden den har eksistert. Alt dette forløses nå, sakte men sikkert, og vi beveger oss fra dvale til våken, fra ubevissthet til bevissthet. Vi beveger oss fra adskilthet til enhet. I stedet for meg, meg, meg, beveger vi oss nå over i en 'oss'-bevissthet, som ett ene – som søsken i en stor famelie. Der den andres lykke, er vår egen lykke. Ett folk på En Jord.

For enkelhets skyld, kan vi bare si at alt mørke forløses fra menneskeheten og Jorden for tiden.

Dette skiftet vil selvsagt fortone seg noe kaotisk og forvirrende for mange i en overgang – dels fordi det gamle ikke tjener visjonen videre, og dels fordi det nye er ukjent lende, og vi har ingen mal eller kart å gå etter, eller vet hvor veien går – rett og slett fordi vi har aldri vert der før.

Vi vil se mer og mer subjektiv behandling, bedømmelse, analyser og besluttninger i tiden som kommer, også i offentlige etater og instutisjoner. Vedtakene og besluttningene vil duve som grov sjø - en dag slik, en annen sånn, og det vil være store spriker innad i samme organ, alt etter hvem som behandler den gitte sak. Ingenting vil være entydig. Alle vil vi lese og forstå hva enn det er, utfra vårt egen preging, uansett rolle eller posisjon. (Det skjer med alle mennesker.) Dette kommer seg av at mens vi før kunne legge et ettertrykelig lokk over egne traumer, smerter, svik, frykt og tro, og fylle rollen vi var satt til, eller satt oss selv i, vil nå mer og mer farges av ens egne indre frykter og smerte, fordi lokket ikke er mulig å holde nede lenger. Det bobler rett og slett over, fordi menneske nå, på sjelelig plan, ønsker å sette seg selv fri fra identifiseringen med personen og rollen.

Hva legger jeg i ordet «personen» spør du kanskje?

Som jeg har skrevet en del om før, er personen den vi tar oss selv for å være. Det er den vi har blitt formet til å tro vi er, gjennom det vi har blitt preget gjennom og av i livet, og preget oss selv gjennom. Personen er rett og slett å regne som et "program" vi som sjel "mates" med som små, og siden er det vi definerer oss selv gjennom.

Det er denne pregingen eller programmet vi nå, verden over, søker å sette oss selv fri fra, for å finne inn i den vi er bak det hele, før pregingen fant sted, og det er derfor alle ubevisste og bevisste frykter og «sannheter» nå bobler til overflaten, for å settes fri.

I denne prosessen vil det altså være umulig å være objektiv, og vi vil se mer og mer av subjektive og høyst ustabile besluttninger og handlinger. Vi vil se selvmotsigelser og selvmotsigende handlinger florere i alle etater, posisjoner, samfunnslag og verdenshjørner. Hele strukturen vil falle, og det hele kan oppleves som kaotisk for en stakket stund.

Øve deg derfor, hvis du føler for det, å observere, mer enn å bli med på bølgene som sannheter – for det vil hevdes mange «sannheter» i denne tiden, alt etter brillene / pregingen menneskene ser igjennom, men det betyr ikke at det ER sant – bare at det er noens sannhet, nå. Observere, akseptere, tilgi og elske – uten videre konklusjoner enn at mennesket holder på å våken til den de egentlig Er.

Hva enn du får øye på, tror, frykter, fordømmer, avskyr, kjenner motstand mot, eller motløshet i møte med – følelsen sitter i deg – det er derfor du ser det du ser, føler det du føler osv, ellers vill du ikke fått øye på det. Årsaken til at du i hele tatt får øye på det, er fordi det viser inn i føleser du selv bærer på, som vil opp og ut. 

Når du tør å se opphavet til følelsene, og ta eierskap til at de tross alt er dine, så vil det hele slippe taket – rett og slett fordi alle følelser har bare en misjon: Å bli sett, akseptert, tilgitt og anerkjent. Da får de på en måte «sin egen tilmålte tid på talerstolen, og får komme ut», og du slipper å bære på dem lenger. Det er følelser som holdes inne, som skaper uro, ikke de som slippes ut i møtet med en selv.

Alt som kommer ut nå, uansett gjennom hvem, uansett uttrykk, uansett form, er gammel smerte som forløses, tilbake til Jorden og menneskets opprinnelse. Så takke og observere.

Øve, øve, øve. «De sa det» Punktum. «Han eller hun gjorde det» Punktum. «Trump gjorde det» Punktum. «Kim Jong-Un gjorde det» Punktum. «Politikerne vedtok dette» Punktum. Øve deg på ikke å legge til noe på noenting – bare observere. (Den som vil ilegge hendelser konklusjoner, er sinnet / personen, og det vil alltid konkludere utfra FØR, eller i det minste det dette trodde skjedde før. Før har som kjent ingen relevans NÅ.) Alt vi tillegger en uttalelse eller handling, er i realiteten diktning, fordi ingen kan vite noe annet enn det som foregår inne i dem selv.

For en befrielse tenker du kanskje? Ja, for hvis jeg og du ikke kan vite hva en annen kommer til å gjøre, så trenger vi ikke å endre på den det gjelder, eller prøve å få dem til å forstå, men bare ta hånd om vår egen uro i møte med tanken på det gitte senario. Og det er i ytterste forstand faktisk så enkelt, og samtidig så komplisert - komplisert fordi vi er opplært til å konkludere, analysere, og ta handlinger retter utover. Opplevelsens sete, ens eget indre, er fulstendig druknet og glemt / ikke oppdaget i dagens prestisjesamfunn, der alt måles i avkastning.

Det finnes mange inlegg som belyser dette i bloggen min, så se om du finner noe som kan hjelpe deg til å finne ro og tillit til prosessen, livet, og den du Er.

Midt oppe i alt dette, er det fint å minne oss selv på, at alle menneskene like verdifull og viktig for oppvåkningen på jorden nå, og alle er en uomtvistelig og uerstattelig verdi i det hele, uansett rolle eller bevissthet – akkurat som Du Er Det, nå, nå, nå og nå – All Tid.

Gledelige og fredfulle dager, i oppdagelsen av Det Du Er. Sammen som Alt.

Torill ~