13. aug, 2017

Jeg vet ikke hva som skjer eller ikke skjer. Jeg vet ikke en gang om det "skjer" noe. Jeg følger ikke med på "nyheter" eller aviser. Jeg hadde ikke visst det, om jeg så nyhetene heller. Jeg følger ikke etter det andre tror eller hevder som sant, rett og slett fordi jeg ser at det hele er en drøm, skapt i sinnet og programmet. 

Hva enn som presenteres, så er det noens observasjon eller analyse av noe, og det er det hele. Ingen kan vite hva som er sant, annet enn hva som oppleves sant i dem selv nå.

Tenkte du de samme tankene for ett år siden? Trodde du det samme for ett år siden? Opplevde du deg selv og livet akkurat slik som nå, for ett år siden? Svaret er mest sannsynlig nei. Dette fordi vi alle har kun midlertidige "sannheter" som omhandler oss selv og det vi ble preget av, i tråd med vår egen utvikling og erindring. Hva er det da som gjør at så mange velger å tro blindt på noens midlertidige forståelse av hva som skjer?

Hvis jeg ikke kan hevde å vite noe, åpnes rommet for å flytte inn igjen i meg selv og mitt liv, som eneste referansepunkt og ekspansjon som mennesket meg. Hvis jeg ikke kan hevde å ha en konstant opplevelse av livet, og en konstant sannhet om noe - hvordan kan jeg da tro noen andre har en sannere fasit?

Ingenting er som det synes, selv ikke om flere hundre tusener hevder dette som sant. Det blir ikke mer sant om mange sier det samme, eller om det kommer fra media.

Jeg kan ikke vite noe. Beviset ligger i at "sannheten" om livet, endres fortløpende, i tråd med min egen utvikling - les: Å vikle meg ut av programmet jeg en gang viklet meg inn i.

Det ligger en uendelig stor befrielsen i ikke å vite noe som helst. Det er da jeg kan gå på oppdagelsesferd - inne i meg. 

I Takknemlighet Og Kjærlighet

Torill ~

13. aug, 2017

De aller fleste mennesker er ikke tilstede i Livet, men blir med sinnet i det som var, eller det som er tenkt at kommer. Sannheten om både før og fremtid, er at ingen av dem eksisterer - NÅ. Det er blant annet derfor jeg ikke spår, men bare guider til å finne inn i NÅ, bortenfor pregingen og programmet sinnet opererer etter.

Når noe tiltrekkes min oppmerksomhet, ser jeg umiddelbart hva i denne som vrir virkelighet til illusjon, sett gjennom tillært og erfart, og dermed trekkes mot det de vil unngå. Selv drevne mennesker innen selvutvikling, lager afirmasjoner som trekker til seg mer av det de vil unngå, fordi de ikke får øye på illusjonen og tvisten/vridningen.

Eks: Det var en kvinne en gang som la ut sine afirmasjoner på nett, og listet opp alt hun var takknemlig for - og sist på listen sto det: "Takk for alle medisinene mine". Hun takket egentlig (bak fokuset) for at hun var syk, og for alle medisinene sine, som førte til at hun fikk flere medisiner å takke for. Dette er et glitrende eksempel på hvordan intensjonen forvrenges gjennom sinnet.

Mange mennesker ytrer nå sin frustrasjon og sinne over verdens"lederne" og politikere, og midt i alt dette, tiltrekker de seg mer av det de sloss mot, helt uten å se det. Det disse menneskene egentlig ønsker mer av, er fred, harmoni, omsorg for alt liv, frihet til å være seg, trygghet og felleskap. Intensjonen er veldig fin, men forvrenges i sinnet, til noe vi må fikse eller få til. Det må vi ikke. Det er ikke det som leder til alt det vakre disse hjertefølte menneskene egentlig vil, men å finne fred og kjærlighet inne i seg Nå. 

De gjør ikke det fordi de ikke er flinke eller dyktige, men fordi sinnet presenterer "sannheten" med så stor overbevisning og presisjon, at vi tror det. Sinnet er en lurendreier av dimensjoner - hvis du blir med.

Jeg ser gjennom og bak - og det er derfor jeg har fred inne i meg. Det kan du også. Hvordan finner inn dit, spør du kanskje? Gjennom å være NÅ, UTEN noen referansepunkter eller forventning til før eller fremtid. Slipp alt, og leve nå - i tillit til at alt er tatt hånd om, inkludert deg og dine kjære. 

Vi trenger ikke gjøre noe - Det var aldri meningen - Bare være Det Vi Er, så vi får øye på lyset i Alt som Er - Og våkner til Gledesfylt samhandling og eksistens, som Ett Ene. Vi Er - Du Er - Jeg Er - Ett Ene.

I Kjærlighet og Takknemlighet for å finnes Nå ~

Torill ~



Bildet er lånt fra Google, og er tegnet av Ivory Angelic

19. jul, 2017

Føler ubetinget, grenseløs kjærlighet og takknemlighet for ALT i livet mitt. Målløs i møtet med Alle gavene gitt meg - og da menr jeg Alle, av alle slag. Det har virkelig bare vært grenseløs kjærlighet.

Og så kan alle de som kjenner meg, lure på om jeg har gått fra forstanden - og svaret er ja. Jeg har gått fra forstand til virkelighet.

Føler meg ufattelig elsket og rik.

Takk.

Torill ~