20/5 2020

Jeg har ikke delt noe av det jeg har sett/ser vi ubevisst holder på å skape, men latt dette "spise meg rå" i meditasjon, og slik sett det helt igjennom, og deretter blitt vist veien videre - til en verden i fred og harmoni. 

Jeg har delt gratis i 11 år, nettopp for å dele disse fantastiske innsiktene - til oss mennskeheten. Sagt med andre ord: Jeg har ikke delt skulpturen vi var i ferd med å hugge, men hvordan å skape det vi ønsker å se mer av. 

Alt som skjer, eller er i ferd med å ta form, har kun en hensikt: Å dytte oss hjem i den vi er på et dypere plan - som ett ene. 

Vi vil enten gå til grunne i vår egen indre krig, og peke på andre, og late som det ligger der, og alt vi kjemper mot, vil vokse - eller omfavne det lille barnet i oss, som føler disse følelsene, og se alt annet opphøre, inne i deg. Til flere vi er som har motet til dette, jo før vil endringen skje også "der ute".  

Nettopp å ta eierskap til det vi ser, og vite at vi ser det fordi vi er bærerne av det, er hele nøkkelen. Det kan synes banalt og for enkelt, men prøv, så vil du selv se. Dine opplevelse er viktigere enn mine ord. 

Alt du leser på siden min, handler om dette ene. 

Dersom vi ønsker en bedre verden, må vi opprette den inne i oss selv - ene og alene fordi det hver og en bærer på inne i oss, bevisst eller ubevisst, er det som tar form. 

Det finnes ingen annen vei, rett og slett fordi det er dette som er hele hensikten med det som tar form.

Jeg kan ikke skrive det tydeligere. 

Når ingen av oss peker utover, men har opprettet fred inne i oss, og sett at det er lag i oss selv vi ser, omfavnet det indre barnet, anerkjent det, sett og lyttet til det, vil verden og livet se helt annerledes ut. 

Det er viktigere nå, enn noen gang, å vende blikket innover i oss selv, med alt, så noe nytt kan ta form. 

I Kjærlighet fra

Torill ~

3/8 2020

Alle er spirit, i sin sanne energi og oprinnelse. Å være spirituell, er bare en benevnelse på å søke tilbake til oprinnelsen oss, med heleheten oss som fokus. Jeg kunne like gjerne beskrevet det som å være seg sann. Hva enn vi kaller det, det er det sanne Jeg vi lengter etter å finne tilbake til alle sammen - bare skremt ut av oss selv i programmet verden er farget av. Det er egentlig ikke noe å finne, for vi er det allerede, og har alltid vært det, og vil for alltid være det, bak idèen om hvem vi tror vi er. 

Vi som har hatt dette som vår drive i dette livet, å finne hjem i oss, har ofte brukt ord som spirituelle for å beskrive oss selv, men det er egentlig så enkelt at vi søker tilbake til våre sanne Jeg - altså opprinnelsen oss, før programmeringen skjedde. 

Hva jeg mener med programmeringen, er å lese mange steder i blogen min, men kort fortalt: alt vi lærte, observerte eller erfarte fra 0 til 7år. 

Du kan ofte se at vi refererer til stillheten, og det er fordi, i denne sanne lyttigen innover, så vil du finne det opprinnelige og sanne deg igjen, spirit/Sjel/Selvet (kjært barn har mange navn). Det går ikke å finne gjennom tanken, siden tanker er dette programmet du vil se bak, men ved å lytte inne i ditt hjerte, bortenfor all tillæring og erfaring. 

En fin øvelse for å finne inn i den vi er, kan være å legge alle idèen du har om deg eller livet, oppi en tenkt kurv. (du kan hente dem frem igjen etterpå hvis du vil ;) ) Alt du kan du definerer deg som, legg det opp i denne kurven. Kommer det inn tanker, så legg også disse kjærlig oppi kurven. Til slutt vil du ikke finne mer å legge oppi denne kurven, og da, det du finner da, er det vi kaller det stille rommet, hvor alt er tomt, og samtidig fult, av ingenting - dvs ingen tanker, ingen definisjoner, ingen problemer, ingen mangler, ingen noe, bare fred og fullkomment levende - Sjel. Bare du, der du ikke en gang kan definere deg. Det er her du vil oppdage at det ikke finnes noe galt med deg eller det ytre der ute som annet enn bevegelse. Det er her du får øye på sannheten om livet, vår eksistens. Alt er bare energi i bevegelse. Det er også her at du er helt levende, årvåken som ditt sanne Jeg. Det er her egenkjærlighet i sin ypperste forstand oppstår - ikke som i ego eller meg og mitt, men oppslukt av fullkommenheten du er, sammen med og som alt.  Det er her du kan invitere inn ditt indre barn, og la det endelig føle seg sett, hørt, forstått og elsket - å la det føle omsorgen og beundringen det fortjener. Det er her alt ved deg kan bli helt igjen. 

Ikke alle har dette som sin drive i dette livet - akkurat nå.

Noen står på barikadene for rettferd og sannhet på et annet plan, og bryter ned gamle strukturer som ikke lenger tjener menneskeheten, men det skjer fortsatt i og mot programmet vi tar oss selv for å være. Noen strammer grepet, og vil opprettholde makten, og oppererer blindet av programmet, og er infisert og ruset av makten.

Atter andre opplever livet som fantastisk, uten å finne hjem i seg. Dette er de som gjerne blir påstått å "sove" av mange, men som egentlig er en formidale "motvekt", som gjør at ting ikke tipper helt ut av balanse, mens utvidelsen pågår. 

Midt i alle disse variablene, er alt akkurat som det trenger å være, for oss alle å finne hjem, på det gitte tidspunkt. Ingen er viktigere og ingen trenger å være noe mer eller annerledes enn de er - bare være seg sann, og følge sitt hjerte. Vi alle er viktige brikker for denne erindringen, akkurat som vi er, akkurat nå.

Så la oss ikke sloss mot hverandre, men ha fokus på det vi brenner for, vell vitende om at alt er som det skal i erindringen og skiftet, og hver eneste brikke like viktig. Et skifte ville ikke være mulig uten. Alle disse variablene tjener oppvåkningen på et høyere plan. 

("Makten" er en annen oss. Den finnes der fordi noe i oss frykter det. Det vi tror tar form, og en frykt springer jo ut fra en tro, ikke sant? Vi tror noe om noe, og vips, der er følelsen - hentet fra kartoteket om før, fra en lignende situasjon. Spør deg selv: Hvor kommer denne følelsen egentlig fra? Vi tror noe, føler det, og det tar form på ny, gjerne i annen drakt, men det er samme frykten som manifisteres. Spør igjen og igjen for hvert svar - til slutt sitter du igjen med kjernen: noe i oss selv.)

MEN - det du kjenner du brenner for, gå all in for det. Er det bevissthet som den du Er, så kan du øve deg på øvelsen over. Dette må du bortenfor sinnet og tankene for å finne. Du vil ikke angre. Dette innbefatter å møte inne i deg, alt du blir vàr i det ytre, og se det igjennom. Men det kan kreve deg all inn. Søk gjerne inn i samfunn som du kan finne støtte i, på veien. Jeg vil da anbefale bevisste mennesker som også rommer kroppen og det levde livet deg, sammen med dypdykket i ditt sanne jeg. Har du opplevd traumer, (og det har de fleste som søker denne veien, for det er det som dytter dem inn der, for å være veiviserne/eksempelet til høyest mulige bevissthet på jorden akkurat nå - motsatt ytterpunkt til de som "sover"/er opptatt av seg og sitt, mens utvidelsen/erindringen pågår i verden), da er det slike bevisste du bør søke, da det lille barnet deg, kroppen og det levde livet, trenger å bli møtt. Hele deg trenger å få komme hjem i det du er. 

I kjærlighet og takknemlighet til alt som er ❤

~ Torill